Nordlaks + Deadline = sant 🧡

Vi hadde smugtittet på hverandre en stund, fra hver vår side av fjorden. Av og til hadde en av oss dristet seg til en telefon, en mail. Kanskje et lite oppdrag, gjerne noe akutt. Aldri noe langvarig, og iallfall ikke fast følge.

- Da vi fikk henvendelsen fikk jeg sommerfugler i magen med en gang, mimrer daglig leder i Deadline, Martin Meisterlin, - det var overraskende, men samtidig ikke uventet. Vi hadde jo hatt en greie ganske lenge.

Frierbrevet

Det var Nordlaks som tok det første ordentlige steget. Det var en henvendelse om å bli med i en konkurranse mellom tre selskaper om å få avholde en workshop for salgs-, markeds- og kommunikasjonsavdelingen i selskapet.

- Vi visste jo godt hvem Deadline var, men vi ville jo ikke hoppe til køys med den første og beste - hvordan skulle vi vite om de var den rette, forteller markedsdirektør i Nordlaks, Eirik Nikolaisen, om tilbudsutlysningen.

Deadline på sin side, var sikker i sin sak, Nordlaks var “the one” for oss, så her måtte ermene brettes opp, og alle hoder til pers - hvordan lager vi den beste agendaen til en workshop til et av verdens største oppdrettsselskaper?

De kreative samlet seg på sin side av fjorden, for å svare på frierbrevet. Det ble diskusjoner så klart - dette var jo muligheten til et første møte! Alle ville si sitt om hvordan det burde gå til, hvor det skulle være og hva vi skulle si. Nordlaks på sin side, hadde tatt sine forhåndsregler.

- Etter workshopen skulle den potensielle partneren levere en merkevarebrief. Denne skulle igjen konkurranseutsettes, så det var en vei ut hvis vi følte at kjemien ikke stemte, forteller Eirik.

Førsteinntrykket

Det var en spent og ivrig gjeng som møttes “for første gang” på Scandic Sortland på forsommeren. Været var fint og alt lå til rette for et par produktive arbeidsdager med fokus på målgrupper, merkevareidentitet og historiefortelling. 

- Jeg hadde jo såvidt snakket med dem før. De andre kjente hverandre ganske godt, jeg var “den nye” i gjengen, forteller Katrine Mevatne, som kom ens ærend fra Bodø, og fortsetter:

- Jeg følte absolutt på et press, ettersom jeg var med på å forme workshoppen som skulle legge grunnlaget for det som kunne bli... Men de virket som en trivelig gjeng, så jeg gledet meg jo veldig, husker hun.

Men selv med et vel utprøvd konsept og en nøye planlagt agenda skulle hun få kjenne på pulsen.

- Stresset meldte seg da Martin, min makker og den som kjente kunden best, bare minutter før oppstart måtte være med digitalt på grunn av en uventet koronatest, og jeg sto der uten workshoppens mest esenisielle verktøy; Post-its. Heldigvis kom Mats, lærlingen vår, meg til unnsetning med en stabel med post-it lapper, ler hun lettet.

Sannhetens time

Utpå dagen fikk Martin grønt lys på koronatesten, og opplegget gikk mer eller mindre som planlagt. 

- Det var jo god stemning, god mat og drikke, så vi tenkte jo at det gikk bra. Men man vet jo aldri helt hva som foregår på andre siden av bordet - hva synes de egentlig liksom?

- Martin

Vi reiste hjem hvert til vårt, og startet på arbeidet med merkevarebriefen. Så kom dagen da denne skulle presenteres.

- Nå var vi om mulig enda mer spent, for nå var det jo virkelig vinn eller forsvinn. Det var som vi hadde fått en gullbillett inn, som brått kunne bli tatt fra oss, forteller Katrine.

Eirik og gjengen på Nordlaks gledet seg til å få vite hva deres potensielle partner hadde kommet frem til.

- Vi ønsket jo å gjøre dette for å få noen nye tanker og vinklinger på bordet. Vi har store vekstambisjoner, og hadde behov for å rigge markedsarbeidet i henhold til disse. Forventningene var skyhøye, fordi vi i Nordlaks ikke har tradisjon for å bruke penger på ekstern kompetanse på dette fagfeltet, forklarer han.

Deadline syntes presentasjonen av merkevarebriefen for Nordlaks gikk bra, men fortsatt var ingen ting sikkert. Briefen skulle nå sendes ut til de tre tilbyderne igjen, og et nytt tilbud skulle leveres.

Desperat eller ivrig?

Nytt tilbud ble levert, og ventetiden langsommere enn noen gang.

- Alle vet vel hvordan det er å gå å vente på den ene telefonen eller mailen. Man leter etter tegn og signaler over alt, ler Martin. - På den ene siden vil man jo sende en oppfølgingsmail, og være på, samtidig vil man jo ikke virke desperat - det er den klassiske dansen. 

Noen uker senere, da Katrine igjen var i Vesterålen i et annet ærend, kom den endelig. 

- Vi satt i bilen og Eiriks navn kom opp på displayet. Det ble en slags andektig stillhet i bilen mens de snakker sammen. Men stillheten ble raskt til gledesrop. Nordlaks hadde valgt oss - for andre gang. Vi trakk et lettelsens sukk, midt ute i den vesterålske villmarken!

- Katrine

Hele gjengen samlet til workshop på Nyksund. F.v: Lars Fredrik Martinussen, Karoline Mikalsen Sørstrøm, Brita Eilertsen, Erik Modig, Katrine Mevatne, Eirik Nikolaisen og Martin Meisterlin.

Fast følge 

Endelig kunne vi få begynne på arbeidet som vi hadde skissert i merkevarebriefen.

- Pitching og tilbud er jo gøy det, men det vi brenner for er å skape engasjement gjennom gode historier - og det er jo nå arbeidet begynner, sier Katrine opprømt. 

Og partnerskapet startet, som seg hør og bør, med en reise hvor vi satt av tid til å bare fokusere på hverandre.

- Vi møttes i vakre Nyksund, det var vakkert vintervær og nydelig lys da vi endelig ankom. Det gikk på ingen måte knirkefritt, reisen for bodøværingene Katrine og Lars var både lang og kronglete, men vi kom i gang litt utpå dagen, forteller Martin.

Det er kanskje ikke så vanlig å ha med seg en tredjepart på en sånn type reise, men dette er jo ikke et A4 partnerskap heller, så vi fikk med oss Erik Modig, assisterende professor, forfatter og foreleser på Stockholm School of Economic, for å sette retning for arbeidet videre.

Etter reisen skulle partnerskapet formaliseres, og å få fast følge er ikke bare en dans på roser, det skal også tall og harde fakta på bordet.

- Vi var opptatte av å skrive en kontrakt som begge parter kunne leve godt med. Det tok litt tid, men endelig fikk vi landet et rammeverk som vi begge var fornøyde med, avslutter Eirik, som gleder seg til å se hva fremtiden for NorDead/LaksLine bringer - også etter hvetebrødsdagene.

🧡🧡🧡